Lovforslag sendt på høring 19. mai hvor det foreslås tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett.
Bakgrunnen for lovforslaget
Ulovlig fildeling er et utbredt problem for rettighetshavere til opphavsrettslig vernet materiale. Et stikkord her er ”The Pirate Bay saken” som fortsatt verserer for domstolene i Sverige. I Norge førte også denne virksomheten til rettssak. Her var spørsmålet om Telenor som internettilbyder pliktet å sperre kundenes tilgang til nettsiden The Pirate Bay. Både tingretten og lagmannsretten kom til at det ikke var noe rettslig grunnlag for å pålegge noe slikt.
Selv om åndsverkloven beskytter opphavsrettslig vernet materiale både i fysisk og digital form, er det en kjensgjerning at misbruk av verk i digital form stadig skjer i stor grad og representerer store økonomiske verdier for rettighetshavere til film, musikk, dataprogrammer og andre verk.
Bakgrunnen for lovforslaget er at rettigheter til opphavsrettsbeskyttet innhold krenkes i stort omfang, og at effektiv håndheving ved nettkrenkelser har vist seg vanskelig.
Høringsnotat om endringer i åndsverkloven
Kulturdepartementet presenterte 19. mai et høringsnotat med forslag til endringer i åndsverkloven. Høringsfristen er satt til 30. september 2011. Dette betyr at et eventuelt lovforslag først kan ventes rundt årsskiftet 2011/2012.
Departementet har lagt vekt på å finne løsninger som ivaretar andre hensyn som håndheving av rettigheter på nett berører. Personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet m.m. har f eks ført til at forslaget ikke inneholder tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra internett.
Forslag: Regler om tilgang til opplysninger om identiteten bak IP-adresser
Ved overtredelser av opphavsrettigheter på nett kan rettighetshaveren normalt finne ut hvilken IP-adresse som er brukt, men i utgangspunktet er det bare internettilbyderen som kan foreta en kobling mellom IP-adresse og abonnenten – og dette er opplysninger som er underlagt internettilbyderens taushetsplikt etter ekomloven.
I den såkalte ”Max Manus-saken” kom Høyesterett til at rettighetshaverne kan få tilgang til slike taushetsbelagte opplysninger med grunnlag i tvistelovens regler om bevissikring utenfor rettssak. I høringsnotatet foreslår departementet at domstolen etter en interesseavveining kan pålegge internettilbyderen å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren.
Forslaget forutsetter at rettighetshaveren kan registrere og lagre IP-adressen som er benyttet ved krenkelsen, for at abonnementsopplysninger kan utleveres. Etter personopplysningsloven krever dette i dag konsesjon fra Datatilsynet. Departementet foreslår derfor en lovhjemmel for slik registrering og lagring uten konsesjon fra Datatilsynet. Personopplysningsloven vil for øvrig gjelde for behandlingen av personopplysningene.
Forslag: Regler om plikt til å blokkere og slette nettsider
Departementet foreslår videre at rettighetshaverne skal ha adgang til å kreve at internettilbydere pålegges å bidra til at opphavsrettskrenkelser på nett opphører. Departementet foreslår nye regler som gir rettighetshavere adgang til å kreve at internettilbydere pålegges å hindre tilgang til materiale som krenker opphavsrett mv.
Slik plikt skal forbeholdes grove tilfeller. Etter forslaget må det være snakk om nettsted som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten. I tillegg skal forholdsmessigheten av tiltaket vurderes – det skal tas hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten. Videre skal både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet gis mulighet til å uttale seg før vedtak treffes.
Et interessant spørsmål er hvordan internettilbyderne som formidler materiale som krenker opphavsrett, skal pålegges å hindre tilgangen til det ulovlige innholdet. Det foreslås blokkering og sletting av nettsider, men ikke regler som innebærer at enkeltbrukeres internettilgang stenges.
Alternative forslag: Om hvem som skal kunne gi internettilbyderne pålegg
Departementet foreslår to alternativer for hvem som skal kunne gi internettilbyderne slike pålegg.
Alternativ 1 legger kompetansen til å fastsette pålegg til Medietilsynet. Vedtak skal kunne påklages til en uavhengig klagenemnd.
Alternativ 2 legger kompetansen til domstolene, men slik at det gis en lovbestemmelse som utvider og klargjør deres kompetanse. Departementet mener begge alternativer oppfyller kravene i opphavsrettsdirektivet artikkel 8.3.
Artikkelen er skrevet av advokat John S. Gulbrandsen og advokat Magnus Ødegaard, partnere i Bing Hodneland advokatselskap DA.
|
 |
|